Sunn ungdom

Jeg har lyst til å gå på byen i kveld. Onsdagsfylla er ofte ganske fin. Men nei. For jeg skal jobbe i morgen tidlig. Med barn. Kristne barn.

"Far, hun som jobber i barnehagen luktet vondt i dag" - "Alkoholiker, sier du? Vi må be forbønn for henne i kveld."

Bare for å unngå forbønn unngår jeg også onsdagsfyll. Jeg trenger ikke mer nåde akkurat nå. For jeg får så jævlig mye fra før. Dessuten er jeg full av verdier og holdninger og har arbeidsmoral så det holder.

Gal?

Jeg tror jeg har blitt gal. I dag, før forelesning, satt jeg utenfor skolebygningen og så på en bil. Nummerskiltet var DJ 50973. Jeg begynner å regne. 50 + 50 = 100, slik som 97 + 3 = 100. DJ 50 + 50 = 97 + 3. Jeg begynner å se meningen med ting som er meningsløse.

Overgangsalder

Jeg er overopphetet. Ligger under dyna og kjenner varmen bre seg i plagsomme dønninger. Overgangsalderen. Jeg er i overgangsalderen mellom helg og hverdag.

Hva kan man så konkludere etter helgens utflytende rølp? Jo, jeg og K skal forsøke en karriere, eller to, som DJ's, men vet ikke hvordan man begynner. Rave på Grünerløkka er jammen ikke så ille, men maks dyr alkohol er riktig unødvendig og tidlig kveld på en allnighter er heller ikke så gøy. Kan si man har fått en smak på technolivet, om ikke annet. Dyppet seg litt i sub-Oslo.

Og nå ligger helgens blindtarm, søndag, foran og bak meg som noe klamt og slapt som det er vanskelig å få tak på. Jeg føler meg i grunnen både låghalt og alkoholisert, i likhet med Nina Hemmingssons figur i ruta under.

Men uten oppføllgingskommentaren. For jeg vil ikke hjem til noen - jeg vil være hjemme med meg selv og kjenne hvordan blindtarmsøndagen blir mer og mer betent før den sakte men sikkert går over i en blåmandag. Fra helvete.

Som fugl føniks stiger jeg opp fra migreneasken. Nyfødt og blank.

Så har jeg ligget med dunkende hode en hel dag og det er faen meg nok. Nå er jeg klar for nye eventyr og i kveld blir det rave/technofest/housefest et eller annet sted på Grünerløkka. Privatfest kalles det, men jeg foretrekker svartfest. Gleder meg som en postpubertal rave'r fra midten av nittitallet.

Føler det er lenge siden det har vært en sang her nå. Derfor presenterer jeg Akne-sangen som jeg og K har skrevet. Bakgrunnen for sangen er generell harme over den evige og uendelige fremveksten kviser i midten av tjueårene. Sangen synges på melodien til Alle fugler og andrestemmen står i parentes der det er nødvendig.

Alle kviser, små de er, kommer nå tilbake

Underjordisk, liten og svær

(Kjempeliten, kjempesvær!)

Synes alle dager

Akne presser fram overalt

Hake, nese, kinn og på hals

Gule tupper klemmes med makt

Her er puss og vrede

Lille kvise, kvise stor

Kom, så skal vi vaske

Skrubbe godt og skrubbe med klor

(Skrubbe godt og godt med klor!)

Mange, mange flasker

Huden blir så rød og så tørr

Til den b'ynner å glinse som smør

Se i speilet, borte vekk

Nei, nå er de tilbake

Kos dere med denne på fredagskvelden. Kunne vært med i Beat for beat, egentlig. Tør til og med å påstå at den er bedre enn de gamle slagerne de drar fram gang på gang på gang på gang. Hele programmet kunne i grunnen hett Gang på gang i stedet.

Å legge seg ned

Jeg har vondt i hodet og vil legge meg ned. Jeg vil legge meg ned og ikke stå opp igjen fordi verden er dum.

Something is not right with me...

... synger Cold War Kids denne fredagsettermiddagen. Jeg har brukt femhundre år på å fikse diskplassen på pc'en min for å få plass til mer musikk, for bare å slette halvparten, for så å måtte legge inn alt på nytt. Og jeg skulle egentlig lese. Jeg har lest som en blind snegle som hverken vet frem eller tilbake, stadig avbrutt av selvpåførte, bevisste og ubevisste sinnsdistraksjoner. Skjerpe seg. Hardt. Stramt og strengt. Skjerpe seg.

Min nye heltinne er Nina Hemmingson. Tegneserieskaper og kunstner som treffer meg rett i steinhjertet og som i grunnen skriver om meg, og ethvert annet bittert kvinns.

Fantastisk og fult på samme gang. Akkurat som meg.

Som tynnslitt bomull...

... under armen på ei gammal t-skjorte som jeg fant i mors gamle sekk i kjelleren. Sånn føler jeg meg nå. Vondt i hue, sliten etter barn som er høye på livet etter helga, snakkende på internett når internett ikke funker. Knall. Akkurat sånn jeg vil ha det.

Nå skal jeg snart klore meg bort på butikken og kjøpe epler og Fjordland før jeg skal skrape meg langs bakken på vei hjem igjen. Kanskje jeg til og med skal skeie helt ut og handle på Coop Mega i dag. Første stipenddagen er alltid god. Særlig når man har regninger opp til øra og skylder penger i hytt og pine.