Metropole Escort Service

Ja, det kan hende at vi har noe eskorte-opplegg på gang her. Jeg skulle ønske at jeg kunne si at det var jeg som leide ut Rune til diverse sosiale arrangementer for eldre australske kvinns, men det er altså ikke tilfellet.

I den andre delen av huset bor det en jente/dame som vi kan kalle "Gunn". Jeg tviler på at hun kommer til å lese denne bloggen, og at hun kan norsk, men i tilfelle så benytter jeg meg av noen konfidensialitetstriks. Gunn kommer fra Indonesia og er veldig blid og hyggelig, men har litt irriterende latter. Gunn var hun som mistet søstra si tidligere i høst, for dere som har lest http://australiabloggen.blogspot.com. Det var da det begynte.

En diger fyr uten hår kom hit til huset titt og ofte, ble aldri lenge og gikk sjelden inn. Vi kan kalle ham for "Trond". Det virket som om Trond og Gunn var kjærester, bortsett fra at han virket mye eldre enn henne. Han trøstet henne her ute på parkeringsplassen etter det som hadde skjedd. Jeg så Trond et par ganger etter det og snakket litt om været med ham en gang.

Etter noen dager var det en ny fyr her - han var også eldre, selv om jeg og Rune ikke er enige om Gunns alder (jeg: 25, Rune: 35). Han nye, la oss kalle ham "Finn" lo veldig høyt av alt Gunn sa og var i det hele tatt veldig interessert etter hva jeg hørte gjennom kjøkkendøra, som jo er alt. Finn ble heller ikke lenge her, han ble med Gunn og badet i svømmebassenget for så å dra igjen. Jeg så aldri at de kysset eller viste noen form for affekt ovenfor hverandre. Finn var her fra og til i et par uker.

Etter Finn har det vært tre nye, en senest i ettermiddag. Trond, Finn og de andre har visse fellestrekk:
- Tydeligvis - de er menn
- De henter Gunn i bilene sine
- Gunn har aldri overnattingsbesøk (ja, vi får med oss mye fordi porten er rett foran alle vinduene vi har på vårt lille rom)
- De henger rundt i to-tre uker, så er det over

Det synes ikke som om de trenger en eskorte-pike, men jeg skjønner ikke helt hva det er. Hun kan jo bare ha mange kjærester, men de viser ingen kjærlighet. Det nærmeste var at Gunn og Trond klemte hverandre etter at Gunns søster hadde gått bort. Runes forslag er at hun bare "ligger rundt" og det er meget mulig, men da må hun "ligge" andre steder enn her. Tviler på at de får til noe særlig "ligging" den tiden de driver med høflighetssnakk inne på kjøkkenet.

Nei, dette er et mysterium. Godt vi snart skal flytte ut, ellers hadde jeg virkelig blitt en fullblods slarvekjerring. Nå er jeg bare en halvblods som tydeligvis liker å spionere på naboene. Det er ikke så lett å unngå, for å være ærlig, fordi vi hører alt og ser alle som går inn og ut her. Null privatliv for noen av oss, egentlig.

Rundupp

Eller Round-up - insektsmiddelet. Jeg rounder up alt som må ordnes nå når det nærmer seg. I dag har jeg handlet julegave til Lars Christian, og Karis gave er klar, samt Iselins og Ronjas gaver. Kanskje Ane også, men jeg har igjen Maje, Mari, Andreas, Silje, Mamma, Rune og og og... Jeg vet ikke hvem. Det er vanskelig når man bare må skyte i blinde her nede fordi det ikke er så mye fint å velge mellom. Men de som får gaver må bare late som om de blir glade. Tips mottas med takk. Jeg ønsker meg et verdensatlas til jul. Og noen fine og rare kjeder.

Jeg leste på http://karikan.blogspot.com at Kari nettopp hadde navnedag og hun fortalte litt om sitt eget navn. Det var hyggelig.

Silje betyr 'blind' og var mest populært på 1980-tallet. Ikke så hyggelig, med andre ord. Blind, liksom. Da jeg søkte etter navnet på Wikipedia kom det flere relevante linker på venstre side, hvorav en var "Svaksynte". Navnet har en historie som strekker seg helt tilbake til 1960-tallet og har i senere tid sunket i popularitet. Ingen klarer å uttale det på engelsk og det er ubrukelig baklengs. Ejlis betyr ingenting.

Teller ned dagene

I dag er det to uker og en dag til vi setter snuta hjemover (?). Vi prøver å få dagene til å gå, men begge er vel fokusert på hjemreisen og har generelt ingenting å gjøre, så dagene går sakte.

Tida går med til å ligge ved bassenget og lese bok, høre på musikk, drikke isvann, rense ut blader og døde insekter av vannet og prøve å plassere seg på flytemadrassen som både er slapp og matt av solkrem. Vi vil gjerne dra til stranda og havet, men det er en planleggingsprosess fordi havet ligger en time unna med bil og hvis vi skal dra så må vi dra tidlig og komme hjem seint og hva med mat? Hva skal vi gjøre der (Rune vil "finne på noe" hele tida, jeg er fornøyd med bare å purke)? Sanda er minikornet og vinden sterk, så vi får sand på alt - i øra, lommeboka og oppi drikkeflaska. Og så er det selvsagt fare for hai, men jeg tror ingen av oss er veldig redde for det. Det er veldig morsomt å bade i bølgene, så vi må dra våre late kropper ut dit snart.

Ellers så prøver vi å planlegge hva det er vi skal sende oppover på forhånd, og hva vi skal ha med oss i baggasjen. Hva trenger vi å ordne før avreise og hva vil vi kjøpe med oss hjem? Ja, det går generelt mye i planlegging og diskusjon om livet i Norge. Høye forhåpninger, med andre ord, så ikke skuff oss!

I dag er en grå dag med potensiale for sol, men det ser ut til at vi ikke får ligget ved bassenget. Vi får jo gjort det hvis vi absolutt vil, men hva er poenget? Tæn, det er jo det vi vil bli nå. Kanskje vi skal gjøre noen ærend i dag, da. Jeg må spise frokost og Rune sover, så jeg må bruke en halv time på å vekke ham også. Men dette spiller vel lite rolle for dere i Norge - der er det natt og jeg regner med at de fleste vi kjenner ligger og sover nå. Det er rart og sikkert godt for dere. Her har det vært usedvanlig varmt i natt og når man er trøtt orker man liksom ikke skifte fra dyne til teppe, så da ligger man der og "steker i sitt eget fett" for å sitere han Høyre-mannen på Dagbladet.no.

OK. Nå må jeg begynne dagen. Det må jeg.

Opp-og-ned-dag

I dag har vel egentlig vært en fin dag. Jeg og Rune hentet bilen på Dougs verksted og fikk kjørt til IKEA og kjøpt glass og spist kjøttboller. Det var ikke så godt, men tyttebærsyltetøyet var etterlengtet. Været var varmt og veldig klamt. Så dro vi på en liten slå-krone-og-mynt-tur med bilen, men endte opp i ett eller annet stusselig industriområde på vei mot Ipswich (hvor det for øvrig er meldt farlige tordenstormer i natt, men det er langt unna oss). Da dro vi hjem og badet litt i stedet. Det var gøy. Etterpå satt vi bare og snakket i to timer om alt og ingenting og livet.

Det har vært en opp-og-ned-dag fordi middagen ikke var noe god og fordi jeg ikke vet hva som skjer når jeg kommer hjem. Ikke har jeg noe sted å bo etter nyttår, og jeg vet ikke hva som skjer. Jeg vet at jeg har igjen ett år på kriminologi-bacheloren, men om jeg skal jobbe del- eller heltid og hvor jeg skal jobbe og om jeg får ny jobb eller om jeg får heltids på Godt Brød. Jeg vet ingenting, og jeg tenker mye på det. Det er ikke så mye annet å tenke på fordi jeg gleder meg til å komme hjem, men så gruer jeg meg til at Rune skal dra ned igjen til Brisbane for å fullføre sine to siste semestre.

Jeg kommer hjem om to og en halv uke og det er ikke lenge til, men etter en stund i maks-dyre Norge kommer jeg til å være blakk og jeg får ingen penger før i midten av januar. Hva skal jeg gjøre med det? Ingenting. Bruke lite penger er løsningen.

For to dager siden var jeg inne på en nettside og så på "bilder som har forandret verden". Jeg ble fysisk dårlig og hva jeg tenker på er ingenting. Det har ingen betydning og jeg har det kjempefint i livet. Jeg har det veldig bra. Det er bare bagateller. Men jeg tenker mye på det allikevel.

Bil på verksted

Jepp, i dag måtte Laser'n gi inn og leveres på verksted. Vi var på vei til IKEA for å kjøpe noen glass som vi har knust her i studioet vårt. På motorveien begynte varme-vann-motor-indikatoren å gå opp og ned uten tilsynelatende logikk og mønster. Vi måtte svinge av på Rochedale og la den kjøle seg ned. Det hjalp ikke noe særlig, i grunn, og da vi startet igjen, var det jojo-action på nytt. Opp og ned. Så vi fant det best å kjøre til et RACQ-verksted - hvor vi har bilforsikring - og levere den der. Doug, mekanikeren, sa at det var antakelig noe galt med indikatoren, men da han så på den fant han et hull i en eller annen slange; ikke overraskende.

Det blir nok ikke så dyrt, og den skulle være ferdig til i morgen. Det er allikevel kjedelig å sitte inne i vår lille hule uten muligheter til mobilitet. Det med mobilitet er ikke helt sant, for det er jo alltids Translink og busstoppet ligger jo bare en kilometer unna, og bussene er ikke noe særlig fulle og forsinket. Så det er topp!

Nå spiller Rune ett eller annet gammelt nettspill og jeg leser bok. Tjoks.

Bonus-innlegg

Dagbladet... Vær så snill å les korrektur før dere trykker alvorlige saker. Agurknyheter - greit; sommervikarer kan være drit, men når det gjelder alvorlig journalistikk skal ikke følgende feil oppstå:

"....skal ha holdt kjeft om det som skjedde..." (Og det er ikke et sitat.)
"Forrige uke kom det til høylytt diskusjon..." (Kom det til en diskusjon? Hva betyr det, liksom?)
"...for å komme til bunns- og plassere ansvaret i tragedien..." (Knall..)

Dette er setninger fra en sak om en liten gutt som har blitt drept i England. Man skulle tro det var grunn nok til ikke å skrive så dårlig. Det er flaut.

Ferdig

Jeg er feeerdig! Nå er semesteret her overstått og det er to uker og seks dager til vi drar. Ferie, med andre ord :) Jeg er veldig glad og har feiret med to Top Gear-episoder uten dårlig samvittighet.

Ellers er det jo trist at Knut Bjørnsen er død. Da Rune så dette bildet på Dagbladet.no sa han følgende:

"Jaja. Men kona hans ser ut som en mann, da." Per Jorsett (t.h.) er ikke kona til Knut Bjørnsen. Han kunne lett vært det med denne hatten, derimot.