"Yes, I'll go to the theatre, but not the theatre of the absurd, it's too silly. I guess I'm silly too."

Nei, jeg er ikke schizofren. Men her er noen utsagn, som gir meg generell livsinspirajon, fra mennesker om er schizofrene:

"I am an unreal person. I am made of stone, or else I am made of glass. I am wired precisely wrong, precisely. But you will not find my key. I have tried to lose the key to me. You can look at me closely if you wish, but you see more from far away."

"Never, ever will you find the lever, the eternalever that will sever me forever with my real, seal, deal, heel. It is not on my shoe, not even on the sole. It walks away."

"I usually have to go out when the others come in no doubt to get out of the boat. If they sink with it the dinner is lost and then, maybe, you choose, the other shoe will drop."

"Yes, I'll go to the theatre, but not the theatre of the absurd, it's too silly. I guess I'm silly too."

"I wish you then a good, happy, joyful, healthy, blessed and frutiful year, and many good wine-years to come, as well as a healthy and good apple-year, and sauerkraut and cabbage and squash and seed year."

(fra Seligman et al. (2001). Abnormal Psychology)

Som ei gammal innleggsåle

Som denne gamle og gule innleggsåla som noen hadde mistet inne på trikken en sen kveld i september sitter jeg her ved pulten min og elter tanker som en umedgjørlig gjærdeig som hever altfor mye. Metaforhelvete.

Oslo skulle gi meg en klem i går, var tanken, men nei, det var mer i retning av "Velkommen, S. Dette skal være ditt helvete". Og sånn ble det. Ikke så fryktelig mye graverende som skjedde, egentlig, men selvrefleksjon over alkoholikertendenser tar på den generelle sinnsstemninga. I dag har jeg gått med smale øyne og følt meg uvanlig trøtt uten egentlig å være trøtt og det er bare rart. Jeg har ikke tid til å sove. Jeg må lese jeg, nå. FOKUS.

I dag har jeg til og med skrevet ned til hvilke tider jeg har lest hva og når jeg har hatt pauser. "Pause fra 17.30-18.30". Nå skal det faen meg struktueres og organiseres.

Ironisk nok, i forhold til at blogg er på internett, faller internett stadig ut. "Dette webområdet kan ikke vises i Internet Explorer". Nei, jeg kan fortelle deg hvor det kan vises, jeg. In your face, mother******!

Å hoppe etter K

Jeg er klar over at mennesker har vært opptatt av dette lenge, les: K, men faen altså, the Smiths.

"Now I know how Joan of Arc felt as the flames rose to her Roman nose and her walkman started to melt", liksom, med en seriøs og fløyelsmyk vokal. Fantastisk.

Snart skal jeg hoppe til Kringsjå for bursdagsfeiring, og så skal jeg, etter en eksepsjonelt og mer eller mindre ufrivillig rolig kveld i går, ut og ta på Oslo igjen og jeg håper at Oslo tar på meg tilbake og sier "S, du er velkommen. Alltid. Dette er din himmel".

Ingen.... kraft.... til..... å...... skrive

Jeg er fyllesyk verre og kan derfor ikke skrive på denne bloggen i dag. (PS - det er en veps i søppelkassa. DS)

Love etc.

Pet Shop Boys, ass. "Don't have to be beautiful, but it helps", liksom. Flott.

Så jeg går nedover Hegdehaugsveien, da, en dag i september. Like ved meg er det en liten trapp som man må gå ned for å kommer videre nedover veien. Og på trappa ligger en kondom. Halvveis ute av den lysegrønne pakningen sin. Jaja, tenker jeg. Går videre. To meter ned i veien ligger et bind. Halvveis ute av den lysegrønne pakningen sin. Æsj, tenker jeg nå. Og går videre. Men så må jeg stoppe. Jeg snur og tar opp kameraet mitt og tar bilder av herlighetene:

BIND:

KONDOM:

Sammentreff? I think not! Noe må ha gått fryktelig galt for dette mennesket. "Skal vi ha sex i busken nedenfor trappa her?", "JA!", "Vent litt, jeg har en kondom... *fiklefiklehalvveisute* Nei, faen, jeg har mensen...", "Sees.", og så kaster hun bindet ned i gata i ren frustrasjon. Eller noe i den duren.

Could it be that the sharp and the blunt side have shifted this time?

Synger Whitest Boy Alive denne solfylte og helt mørkeblå mandagen. I så fall er det the sharp side som stikker meg i sida nå. Jeg vil på kafé med K og Snurper'n, men sitter i stedet på meninghetskottet. I dag. Igjen. Men så har jeg fri helt til neste mandag. Digg.

Så skal jeg forsøke å laste opp et bilde her, men det har selvsagt lagret seg i håpløst format, og jeg har tenkt til å strekke det til det ugjenkjennelige. Estetikk? Nei, takk.

Det står hvertfall "Jag dyrkar Satan och säljer mig på gatan". Sånn føler jeg meg i dag. Enda jeg ikke er på gatan, men inne i et svett og kaldt og prim/brunost/kaviar/bleieluktende lokale som ligger i et menighetshus et eller annet sted i vestkantvørkja i Oslo.

Jeg hørte en bisarr historie forrige helg. Det var om'n F som hadde vørti så krumbøgd etter at'n hadde vøri mæ på rævkrok som teambuilding på jobben. For'n F hadde Bekhterevs og tålte itte dænna rævkrok'n. Hvem er det som begir seg ut på rævkroking når man har Bekhterev, liksom? Da blir du krumbøyd, fo' so'...

En pasient på den gamle jobben til mamma druknet i fuglebadet i hagen fordi han vippet oppi og kom seg ikke opp igjen fordi han var så krumbøyd av Bekhterevs. IKKE rævkrok, liksom. Bekhterevs-regel nummer en. Nummer to: ikke tusle rundt et fuglebad.

En annen dame på jobben til mamma druknet i surmelk. Hvor jobbet mamma, liksom? Institusjon for freak accidents? Nesten. Psykiatrisk sykehjem.

Shit, fuck, helvete

Nå er jeg lei av å være i barnehage for en stund, ass. Om tre og en halv time skal jeg ha fri helt til mandag, og jeg slipper å gjenta meg selv femhundre og trettien ganger i løpet av tre minutter.

Poppet nettopp en liten Relpax mot migrene, så regner jeg med at jeg er faen så fit for fight når klokka blir fire. Vil bare ha masse penger og gjøre alt jeg vil. Men nei. Men jo. Nå er det faen meg helg. Shit, fuck, helvete.

P.S. Jeg sa "herregud" på meninghetskjøkkenet i dag. Hvordan skal det gå med meg?