Logikken ligger i ordene

Ellers er det jammen ikke mye logikk på markedet. Jeg studerer heller ikke naturfag, men må man være naturviter for å kunne forstå livet? Jeg sa til AM en vakker dag i mai at om jeg løp mer nå så kom jeg til å få hjernerystelse. Det var en dagenderpå og vi skulle rekke båten til Langøyene. Utsagnet er ikke logisk, men må hjernerystelse være et utelukkende fysisk fenomen? Jeg føler jeg får litt hjernerystelse hver dag, jeg. Hjerne- og magerystelse. Kanskje det siste kalles tarmslyng, men da ligger jeg vel nokså dårlig an.

Tankespinn er undervurdert. Det er så mye impulsivitet samt en klype naivitet i tankespinn. Jeg skulle bare ønske at tankene mine spant på en litt mer konstruktiv måte. Jeg skulle for eksempel ha begynt med research til bacheloroppgaven som venter til høsten. Det er jo bare å begynne, men så er det så vanskelig å begynne.

Jeg vil bare på ferie. Jeg vil at det skal være fint vær og jeg vil grille pølser og meg selv og bade etterpå. Tror ikke det er varmt mottatt å ta med engangsgrill på Tøyenbadet. På den andre siden har jeg jo ikke noe annet å ta meg til, så kanskje jeg skal prøve det.

Allikevel - hadde tankespinn vært konstruktivt, hadde det ikke vært spinn. Da måtte det ha hett "tankekonstruktivitet", og da befinner vi oss på et helt annet nivå. Jeg er ikke på noen måte klar for å heve meg opp på det nivået.

When everybody hates you...

Tirsdag kveld og jeg lukter løksuppe med bløt loff. Det føles som om jeg har falt ned i et hull av gørr og blitt dratt opp igjen sakte men sikkert samtidig som jeg blir kvalt. Handlingslammet? Neida. Tiltaksløs? Aldri. Innestengt? Har jeg ikke hørt om. Alene? Kan jeg ikke relatere til.

I mangel på selvstendig dokumentasjon av eget liv må jeg ty til internett, og Phirebrush. "Think" står det i den blå bobla. Det er der jeg kommer til kort og det er der jeg går for langt.

Jeg er sliten og lei i grunn. Men still going strong. Planer for uka? Nei. Innholdsrikt liv? Kanskje, men ikke så veldig. Jeg skjønner meg ikke helt på meg selv og jeg skjønner meg ikke på andre. Livsfilosofering dette, kanskje, men det å forstå seg på andre mennesker er fåfengt. Det er komplett umulig og man bør bare gi det opp.

En ting jeg alltid har vært fascinert av, og som stadig kommer til å fascinere meg hver gang jeg tenker på det, er at hvert menneske lever i et eget univers. Det jeg gjør for å overleve/ha det gøy/ta vare på meg selv er like viktig for meg som det er for en annen person da den andre skal overleve/ha det gøy/ta vare på seg selv. Det er nesten for mye til å fatte at hvert enkeltmenneske lever et helt eget liv. Jeg synes mitt er mer enn nok. Det sier sitt da jeg konsekvent synger feil til Veronica Maggios "Måndagsbarn" - "jag lever för i kväll..." er det riktige, mens jeg synger "jag lever för mig själv". Jeg må begynne å skjerpe meg.

Høyrde eg blåmandag?

Nei, det tror jeg jammen ikke. Blåsøndag, derimot, er mer riktig å si. For et par blogginnlegg siden sa jeg at søndag kanskje var den beste dagen i uken. Den var rød og fin og sånn. Niks på en stiks, sier jeg i dag. Dagen i går var kanskje den lengste jeg har hatt på lenge, og selv om jeg liker at dagene er lange så får det være måte på, liksom. Det var først etter en lengre samtale med AM på facebook at ting tok seg litt opp, men så var ikke det før klokka var halv ett om natta, heller. Takk for nå søndag, neste gang vi sees er jeg ett år eldre og forhåpentligvis litt visere. Jeg vil i grunnen si at det kommende bildet sier alt om i går. Blæhsjk.

I dag er en mye bedre dag. Full av lovord, lovsang, lovprising. Stryk de tre siste ordene og bytt dem ut med sosial omgang, releasefest og gode venner. Blir ikke noe kirkegang her, for å si det sånn.

I skrivende stund sitter jeg med tørketørklet på hodet og venter på at håret skal legge seg, samtidig som jeg spiser et knekkebrød med altfor søt honning som jeg kjøpte på Youngstorget av en søt gammel mann til førti kroner halvkiloen. Det var honningen som kostet førti kroner halvkiloen, ikke mannen. Nå får jeg snart sukkersjokk. J kommer på besøk og jeg aner oppkomme til forvirrende samtaler og nedgraving i egen elendighet. Det høres kanskje dårlig ut, men jeg må bare innse at det er det jeg nærer av. Elendigheten.

Gammal klut

Det er omtrent sånn jeg føler meg akkurat nå. Saken blir i grunnen ikke bedre av at jeg tusler rundt i et frotté-telt av en cape som jeg har lånt av mamma. "Tusle rundt" er for øvrig en latterlig overdrivelse. Jeg purker i teltet og ser på film, mesker meg med Tropo og flatbrødsølv og spekeskinke fra Stranda. Jeg er maks sliten etter fem dager i zombie-tilstand, og ser frem til en uke uten store planer.

Nå er planen å sove. Sove til jeg våkner og så sove igjen. Søvn er undervurdert, selv om mitt syn på søvn varierer ekstremt mye fra dag til dag. Sove kan man gjøre når man er død/søvn er undervurdert/sove kan man gjøre når man er død ogsåvidere. Det er jo fortsatt dag og det er lyst og jeg får ikke sove sånn helt uten videre. Hodet er fullt og tomt på en gang, så nå skal jeg forsøke å lese litt, en aktivitet jeg ikke har gjort på lang tid. Lesing blir til soving, har jeg hørt, så det er det jeg satser på.

Fornuften vaier i vinden

Som et flagg, som en vimpel, vaier fornuften i takt med livets viderverdigheter.

Det er natt og jeg vil sove. Jaggu som jeg skal sove også. Jeg skal sove til leggkrampa tar meg og jeg må kaste meg ut av senga og hoppe på ett ben.

Så fornuftig skal jeg være at jeg skal hvile helt til jeg føler meg uthvilt, eventuelt overuthvilt, hvorpå jeg skal utnytte all min nyfunne energi til det fulle på en søndag; se dårlig TV og nyte eget selskap.

Søndag er kanskje den beste dagen. Av alle ukedagene, altså. Søndag er rød dag og rød er ingen dum farge. Jordbær er røde. Rips er røde. Kirsebær, rognebær og tyttebær er røde. Man er rød i kinnene fordi man er sunn. Blodet er rødt og blodet er viktig. Rødt er undervurdert AKA er søndag undervurdert. Søndag - velkommen skal du være. Jeg trykker deg til mitt bryst.

Musikalsk superekskludering

Det er navnet på den nye spillelisten min på iTunes. Det er den jeg tyr til når ting blir kjedelige, vonde, vanskelige og det er den jeg tyr til når jeg trenger livsoppmuntring.

Santogold - "L.E.S. Artistes"
Moneybrother - "Jag Skriver Inte På Nåt"
Ladytron - "Destroy Everything You Touch"
Santogold - "Lights Out"
Modest Mouse - "Float On"
Glasvegas - "Geraldine"
Ladytron - "International Dateline"
Moneybrother - "Under Bordet"

Det skal ikke være mange sanger på en slik spilleliste, i hvertfall ikke i mitt univers. De små gullkornene man trenger som oppmuntring i hverdagen. Og takk til Tina og Bettina - dere gjør livet mitt litt bedre.

Syndere i sommersol

Ah, hvilken dag! Nå har det vært horisontal henging i tre dager, og jeg er veldig fornøyd. Park, øy, park, øy - å hei! Vi har kost oss, rett og slett.

Jeg må innrømme, selv om jeg vet at noen ikke liker at jeg gjør det, at denne dagen er avslutningen på en fire-dagers med gode venner og godt liv.

Mono på torsdag, fredag på Langøyene og grillet, før vi hang hos meg og lekte "Jeg har aldri..." for å få opp stemninga, før vi peilet oss inn på Garage, forlot K nokså hensynsløst for Mono, hvor vi møtte svenskene med vekslende hell. J ble sur og nektet meg en vennskapelig slurk av ølen sin, før vi alle dro hvert til vårt.

På lørdag hang jeg, AM og K i AMs bakgård, etter mange timer i Sofienbergparken, og det var varm og deilig sommerkveld. Funhouse sto for tur, men jeg og AM snudde nærmest i døra for å finne ly igjen på Mono. Vi møtte H, som viser seg å ha en eller annen form for musikk-autisme, og var generelt veldig blide og lo mye. Det å le tror jeg er oppskriften på en god kveld på byen. Ikke sånn fnising, men hyggelatter. "Jeg hygger meg, derfor ler jeg".

I dag tok vi båten til Langøyene igjen, og jeg kjøpte solkrem for tohundreogelleve kroner. BLODPRIS! Men jeg hadde lite valg - bussen kom da jeg skulle betale og den måtte jeg rekke og jeg måtte ha solkrem fordi det ser ut som om noen har spraytannet meg med lyserosa. Snasent. Veldig. Men jeg er fornøyd.