Streik

Jeg må spise kald pølse til middag og går derfor ut i streik.

Pølsa fra helvete

Har nettopp trøkt ned ei kalkunpølse fra Prior. Kroppen min er ikke glad, og magen skriker i opprør. Hva skal man gjøre, annet enn å trekke ei pølse i vann i ti minutter når man ikke har matlyst? Ikke lett å stå over grytene i evigheten og lage noe man egentlig ikke vil ha, kan jeg fortelle.

Etterpå kommer V og vi skal lage sinte korssting sammen. Det må bare bli bra. Inntil da er planen å gjøre det jeg gjør dårligst - å studere. Jeg vil heller lage et limerick om lange dager som bunner ut i ingenting.

Dagene går så sakte
Mange tanker å frakte
Jeg spiller en sang
Gang etter gang
Og syns det er mye å makte

Ikke så bra. Vi prøver igjen.

Det er sol og vind og det blåser
Jeg sitter bare og flåser
Trykker på knapp
Leser om kapp
Og setter alle i båser

Fallende frukt og usunne mennesker

Henviser til http://heracidad.blogspot.com/ for supplerende informasjon til den nye og innovative ideen - 5 om da'n. Jeg og V satt og snakket om usunne mennesker som spiser Stratos og drikker Solo og hvis de skal være ekstra sunne spiser de en skive loff uten skorpe med jordbærsyltetøy. Dette var å kaste dverg i glasshus (stadig ikke diskriminerende ment), og vi fikk vel et perspektiv på egen livsstil. Øl i stedet for mat, eventuelt like mye øl som mat. Og så kom vi på en øl som kunne inneholde mye av den næringen man trenger. 5 om da'n lik frukt og grønnsaker. Ølen skal selges i fempakninger og skal inntas med to-tre timers mellomrom. Alkoholikere kommer til å bli sunnere og alkohol blir plutselig til noe mer positivt for alle. Første bryggeri til mølla.

Jeg har drept ennå en sitrusfrukt. Denne gangen en appelsin, som igjen falt ut av vinduet mitt. V tror det er underbevisste krefter som gjør at jeg har fruktfatet i vinduet. Resonnering: sitrus kan være bittert eller surt - jeg vil kvitte meg med min bitterhet og surhet - ergo faller frukt ut av vinduet over en lav sko/vinduskarm. Kanskje det er vinduskarmen som burde vært høyere. Jeg tror det er mangel på sunt bondevett som gjør at jeg ikke er mer forsiktig med frukten min.

Jeg skal straksen traske bort til K for litt tvangsforing. Da jeg totalt mangler matlyst om dagen, blir det hardt. Tror jeg skal presse i meg en smoothie på veien, bare for å få i meg noe. For å få et grunnlag, liksom.

Det er håp i hengende dverg

Eventuelt - håpet henger i en tynn dverg. Ikke noe diskriminering av dverger, eller små mennesker, jeg bare spinner videre på Vs drøye fantasi. Jeg har ikke drøy fantasi. Jeg er veldig rasjonell. Alltid.

Etter helga føler jeg meg som en patetisk reke, og etter litt chattings med AM på Facebook, føler jeg meg enda mer som en patetisk reke, og da AM spør meg hva som er under reker i patetisk-salaten så finner jeg ut at det er aspik. Jeg føler meg som aspik. Skjelvende og gjennomsiktig, men en noe salt bismak. Ølens veier er uransakelige.

Mandagens grelle lys faller på meg med gjennomtrengende intensitet, og jeg må snart innse at jeg er student. Jeg skal snart ha eksamen. Innse det! Ta tyren ved hornene og ta i halen på tigeren.

Running on bravado

Så var uka over. Med et bang. Plutselig slutt. Mandag venter i det nære fjerne med lumske hensikter og et generelt grelt lys på realiteten. Flott.

Planen er å lese til eksamen, men konsentrasjonen er ikke akkurat på skolearbeid. Jeg er sliten etter fire dager på livet og skjønner ikke hvordan kroppen min fortsatt var i stand til å fungere i natt etter to biter falafelrull over en periode på tolv timer.

Better out than in

Det er skikkelig grått vær og det begynner å bli mørkt selv om klokka bare er ti på åtte. Det skal ikke bli mørkt før ti over ni. Det er sommertid, for faen. Gi meg litt lys, liksom.

Festen i går vil jeg karakterisere som vellykket, selv om jeg bedrev sosial dumping på høyt nivå da jeg lukket meg inne på rommet med noen få utvalgte (mine disipler) og der satt vi hele kvelden. Plutselig var festen slutt og vi hadde ikke mer å drikke. Alle hadde gått. Flott. På vegne av meg selv som vert beklager jeg at jeg glitret med mitt fravær. Ved nærmere ettertanke var det kanskje til det beste for alle.

I dag er en ny dag med nye muligheter, og vi skal på vors til en M som AM kjenner. AM kjenner også K som ligger hjemme i senga si og undrer på om hun skal ut eller ikke. Better out than in, I say. Hva er det å lure på.

Kom mai, du skjønne jævlig varme

1. mai. I Oslo er det stekende sol og godt humør, bikinisesongen har begynt, og jeg har gjort som jeg sa jeg skulle gjøre når jeg skal sole meg - ikke truse, nei, skjørt. Her skal det skjules. Dessuten synes jeg at det å truse seg i begynnelsen av mai er litt tidlig.

Spenningen er til å ta og føle på her i kollektivet med tanke på den forestående festen. Jeg vet ikke helt hva det er, og skjønner det ikke, men folk gleder seg veldig. Kanskje er det sånn at alle i min generasjon er så utsulta på en god, gammal hjemmefest. Det er jo det som er planen. Noe god rølp og høylytt banning og stygg dansing, med skam-rapping på gangen.

Går alt til helvete, skal jeg og K barrikadere oss på rommet mitt, legge oss i skje og gråte sammen. Vi må låse døra med en stol fordi nøkkelen min er jo stjålet. Lover ikke godt.

I går var vi på byen, og for en runde. Black Box teater, Sosialen (hvor klientellet var glættings over hele fjøla), Garage (hvor L fant mannen i sitt torsdagsliv) og så hjem til salamibrødskiva. Min gode venn og partner. Takk for alle stundene vi har hatt sammen.