Subjektivt blikk på den norske mentalitet

Jeg har vært i Sverige i dag. Jeg er norsk, ja, jeg er klar over det, men jeg tror at den norske mentaliteten kommer frem når nordmenn drar over grensa for å handle mat. Ikke bare mat - øl, vin, sprit, tobakk og snus. Og svin.

Det var lang kø inn til Systembolaget i dag. Jeg og B måtte stå i kø i om lag femten minutter for i det hele tatt å komme inn. B møtte selvsagt gamle kjenninger fra Gjøvik, som igjen møtte gamle kjenninger fra Gjøvik, men de sistnevnte kjenningene kjente ikke de førstnevnte kjenningene, og da sier ikke nordmannen 'hei' for høflighets skyld; nei, da overser vi eller vi ser stygt på kjenningene, før vi ser ned i gulvet. Jeg blir helt flau.

Systembolaget slapp inn i puljer, med sikkerhetsvakter og greier. Heftig. Folk gikk inn og ut, med glis om munnen og fem svenske polposer fulle av norsk akevitt. Eventuelt fem handlevogner fulle av øl. De lo og var rødmusset i rullestol eller med rullator. Typisk norsk.

Da vi, i rett norsk stemning, hadde tilfredsstilt egne behov for kjøtt, ost og yoghurt, samt billig Rioja-vin, satte vi snuten tilbake til sentrum for kålsalat og kjøttbullar på Gränsrasten. Skulle vi ikke gjort, vet du. Vi brukte tredve minutter på fire kilometer. Helt flaut. Men jeg må jo stå for det selv; jeg var der og bidro like fullt til køen som alle de andre nordmennene.

Nordmenn er flokkdyr. Vi sier ikke hei hvis ikke naboen sier hei, og hvis naboen er noen vi ikke liker, sier vi hei med en sur mine om munnen og et olmt blikk i bakken. Vi flokker oss sammen til Sverige og stanger hverandre i bil-bakendene, og hamstrer fordi det er billig. Vi kommenterer observasjoner med dumme kommentarer - "Sjå her,- hjorteskav! Jaja, hjort er gjort, vet du!".

Kan man virkelig være flau? Kan man være flau over å være norsk? Ja, det tror jeg.

Nå skal jeg drikke rødvin med bestefaren min. Rødvin fra en enliters juicekartong. Skål for den norske påsken!

Fy faen så genialt

Det er internettdekning på hytta. Hallo! Genialt. Omtrent det eneste som er genialt denne dagen, bortsett fra RN på seks år som alltid er genial. Her følger et kart over Harasjøen, og ja; jeg har illustrert satelitten og internettdekningen helt selv.

Jeg ligger altså her på Jomfruburet, min oldemors gamle kammers, og fryder meg over den nye satelitten som er satt opp borti gutua oppå haugen bortve' Sjøenden. Og jeg fryder meg over hyttenaboene med bredbånd som har vært pådrivere for satelitten, men som ellers er klin gærne. Hver vinter hakker de is for å få bekken til å renne under veien. Når jeg sier 'hakker is' er det ikke bare sånn 'her-var-det-mye-is-gitt', nei, nei, det er mer 'nå-leier-vi-inn-gravemaskin-og-setter-opp-presenning-som-en-liten-gapahuk-fordi-vi-kommer-til-å-være-så-mye-ved-bekken-og-bruker-øks-og-hakke-og-spade-her-var-det-mye-is'. Det latterlige er jo at bekken knapt nok er en bekk. Det er mer ei vannstripe gjennom skauen.

Ellers har jeg vært jævlig sur i dag, noe alle har merket. Jeg har ikke overskudd, jeg, til å late som om jeg er blid mot fire generasjoner samlet i ei hytte, og alle snakker forbi hverandre og misforstår og blir irriterte. Nei, da sier jeg heller at jeg er sur, så vet de hvertfall det.

I barndomsheimen

Eller ikke. Jeg er hvertfall hjemme hos mamma selv om jeg ikke har bodd her siden barndommen. Det er mye kattehår og mat, for å si det sånn. Og snart påskekrim. Hurra.

Siden i går har jeg anmeldt tyveriet til både politi og forsikringsselskap, samt bestilt nytt sim-kort. Forholdene tatt i betraktning er jeg ganske fornøyd med det. Jeg er allikevel temmelig sliten av alt styret, og jeg vet det kommer til å bli mer styr.

Jeg vet også at folk kanskje ikke leser blogg i påsken, men jeg gjør det. Enn så lenge. Påskeutsiktene byr på total isolasjon på hytta, med et lite håp om tilgang til trådløst og bærbart internett. Allikevel er jeg smertefullt forberedt på at det ikke kommer til å være dekning på Harasjøen, Romedal Allmenning, i Vallset.

Mamma har fått tjuefiretimers blodtrykksmåler som durer hver halvtime og blåser seg opp titt og ofte, samt at armen er helt lilla. Riktig så flott. Ikke minst veldig godt.

Det er det som skjer her i heimen, for å si det sånn.

Jævlig god start på påsken

Vi var ute i går. Skulle vi aldri gjort.

Starta friskt med Mono, som ikke var så friskt, strena bort til Garage, for gamle dagers skyld, og der, av alle steder, ble veska mi stjålet. Rett foran hofta på meg. Vi sto og snakket og ante fred og ingen fare, og plutselig - borte. Fy faen.

Nå begynner arbeidet med å rekonstruere egen identitet og hvis jeg gjør et overslag, så har jeg tapt/kommer jeg til å tape om lag fem tusen kroner. Passer så fint nå etter dette med pc'en også.

Glad påsk(must)

Har ingen bilder av kyllinger, heldigvis, så en undulat på gull-lenke får holde.

Nå begynner snart påsken, og ganske riktig - jeg skal dra fra Oslo for å være med familien på hytta. Blir nok trivelig det, skal du se. Skal jeg se, er vel mer riktig. Harry-tur til Sverige for alkohol og kjøtt, akedag med hele slekta og pinnekjøtt-mesking-og-flesking. Det må jo bare bli gøy.

I kveld er siste krampetrekning før fornuftig ferie, så vi skal ut på et nytt utested - Soda Popinski. Rosa flyer og bare navnet gjør det verdt et forsøk. Hvis det funker dårlig finner vi vel et eller annet musehull vi kan søke ly. Musehull? Hm. Ikke med overlegg. Eventuelt kan det være et alternativ til 'kjøttmarked'.

Sitter her i riktig hyklerhumør og digger Karpe Diems "Vestkantsvartinga" og tror jeg er hippere enn jeg egentlig er. Lø, ass. Yeah. Ass. Romsås - jævla homs'ass. Æ - dødsfett! OK.

Nå må jeg deponere påskebaggasjen hos K, siden faren hennes er elskverdig nok til å komme og hente oss i morgen klokka elleve. Det blir helt flott. Vi blir nok en fest i bilen. Forrige gang måtte vi stoppe på Gjelleråsen for å kjøpe pølse. Håper det ikke blir en reprise.

Hvor erru bor hen, aaaa?

"Ja, la meg ta ræ med te byn min, by, byn min, by, byn min. - Hvor erru bor hen, aaaa? Ja, la meg ta ræ med te O', ja, ta ræ med Oslo." Kveldens toner, med andre ord.

Another night on the town er over, og jeg kan konkludere følgende - Mono er et skalkeskjul for de glætte som tror de er/vil være rocka, jeg ser ut som om jeg er under atten selv i tubekjole, det er ikke lurt å kjøpe seg en øl til når man allerede er for full (L - dette gjelder deg :)

Vi krøp ned fra Ks vorspiel etter at hun ene som bor der kom ut på kjøkkenet klokka elleve og sa ettertrykkelig "GOD NATT", med påfølgende "Nå må dere dempe dere litt. Jeg har en tidlig dag i morgen". Vi dempet oss og dro på Revolver. Der ble jeg altså spurt om leg da jeg satt alene ved bordet. Selvsagt et kvinns som spurte. Men det er greit, det. Helt i orden.

Planen var å møte D på Mono, men nei, ingen D, bare veldig mange "overmennesker" og man skal ikke tro at man er noe. Og man skal ikke danse. Så vi danset. Helt til K måtte kaste opp litt på do. Og så danset vi litt til. Så det var flott.

På vei hjem fant jeg en fallen nellikkvast, K fant et glass vann på Funhouse samtidig som hun fant ut at bartenderen ikke var så søt allikevel, L fant seg hamburgermiddag på Kebabbiten, og hjemme fant vi M som var dritings. For en kveld.

Modifisering og konservering

I dag, faktisk akkurat nå nettopp, har jeg modifisert og konservert to av mine aggresjonskorssting til små puter. Jeg er fornøyd.

Øvrig har det vært en kjei dag - jeg har hatt vondt i hue, vært dårlig på longboard som førte til offentlig banning ved Bislett Kebab, og jeg har drukket to kaffe sammen med to smertestillende som førte til en beruset følelse. Å lage mat mens man er kvasifull er ikke gøy.

I går, da jeg rullet nedover et busstopp, var det en liten gutt som sa "Du er flink" til meg. Det var skikkelig koselig, så jeg sa "Du er søt" til han. Det var sikkert akkurat det en sju år gammel gutt ønsket å høre av ei diger trulte på brett. Knall.

I morgen skal jeg klippe meg gratis. Igjen. For et hell! Rene Fetter Anton. Fetter Fester. Onkel Fester. Lite snacks.