01.09.2009

Choir Major

Jada, i dag har jeg sett Kor Major synge sine gudsbenådede toner mot himmelen i Majorstuen kirke. MAGNIFY THE LORD WITH ME, liksom! Hallelujahoglamegdøensaktedød.

Grunnen til denne utflukten fra min ellers ateistiske og gudsfornektende tilværelse var en evig søken etter sosial omgang. Klarer ikke å være alene, så jeg klorte meg oppover Bogstadveien sammen med K for å høre gospeltonene fra koret hun og L synger i. Flott trøkk i koret, altså, men andakt i pausen? Jeez. Louise. Så ble det kake og te i underetasjen, hvor jeg mistenker at det har foregått en og annen luguber juletrefest. Bli-kjent-leker-nei-takk-ellers-takk, så jeg gikk tilbake til kirkerommet eller salen eller hva det kalles. Alle var jo nede for å ta på hverandre og bli kjent med hverandre på en åpen og gledelig måte, så jeg befant meg plutselig alene i denne salen. Tankene var som følger:

Tre-Jesus hang på korset og det var tegnet femstjerner i taket med kritt. Jeg satt alene i en kirke, i en kirke, liksom; mitt rette element, og var smått redd for at en høyere makt skulle kaste sitt åsyn over meg og gjøre meg skadet. Mer enn jeg allerede er. Eller at en orgelpipe skulle falle ned fra galleriet og treffe meg i skallen for slik at jeg skulle få en hjerneskade der jeg satt på en lysblå kirkebenk på to puter fra sent syttitall som sikkert var stive av snørr og urin og andre ulumskheter som kirketjeneren hadde oversett i løpet av de siste førti årene.

Følte jeg ro? Nei. Hvor mange har vært døde i denne kirken, liksom? Og hvor mange småbarn i altfor store hvite kjoler har blitt holdt opp av presten mens han/hun forsaker djevelen meg her og Satan meg der? Skremmende; slik beskriver jeg det. Heldigvis kom en Kristen-Petra opp fra juletrefestrommet i hvit tunika og fotformsko og holdt meg med avstandsselskap. Ble riktig nervøs, jeg, av å sitte der i ensomheten. Følte meg som dødsbringeren selv, i sorte klær fra mammas glansdager på 80- og 90-tallet, leende av fadervårdusomerihimmelen mot slutten av øvingen. Stygge blikk fra alteret? Ja, takk. Sosialt studie? Ja, takk. Lærte jeg noe? Ja. At jeg aldri kommer til å synge i Kor Major.

2 kommentarer:

AM sa...

Hahaha, amen sister!

Kari sa...

Hahahaha! Å bare innrøm at du likte det litt. At du mumlet med på fader vår og kjente en ro du ikke hadde kjent på flere måneder ;)